Drammen Cricket Klubb (DCK) er et cricketlag med ca. 120 medlemmer (2012), beliggende i Drammen kommune.
DCK ble stiftet i 1996 som den eneste cricket klubben i Drammens område og utøver sporten Cricket. DCK har hatt stort utvikling og har i dag ca 120 medlemmer i laget. Klubben er representert med hovedlag og ungdomslag. A-laget spiller i dag i første divisjonen og har spilt i Eliteserien i 2010. DCK har vært blant 4 toppidrettslag i Drammen området.
DCK er medlem av Drammen Idrettsråd, Buskerud idrettskrets og derigjennom NIF og NCF.
DCK har hjemmebane Berskog i Åssiden og spiller sine hjemmekamper på banen, i tillegg til dette har DCK treningsfelt på Fjell i Drammen kommune.
DCK er mangfoldig idrettslag og har medlemmer fra flere nasjonaliteter.
Om cricket
Cricket er en meget gammel sport, og kan ha sitt opphav så tidlig som 1200-tallet eller muligens enda tidligere. Skriftlig dokumentasjon foreligger om at spillet creag ble spilt av kongelige i år 1300.
Spillet Creckett nevnes i en rettssak fra 1598, hvor det sies at det ble spilt ved Royal Grammar School, Guildford omkring 1550. Dette oppgis også som den tidligste forekomsten av spillet i enkelte anerkjente leksikalske verker.
Cricket vokste voldsomt på 1600-tallet i det sørøstlige England, og var ved inngangen til 1700-tallet en noenlunde organisert sport. Veddemål om kamper var vanlige, og det er mulig at de første profesjonelle spillerne dukket opp omtrent da. Den tidligste kampen med slike veddemål vi kjenner til ble utspilt i 1697. Allerede da hadde spillet stor likhet med dagens versjon, med elleve spillere på hvert lag.
I løpet av 1700-tallet utviklet spillet seg kraftig, og hadde blitt Englands nasjonalsport innen utgangen av århundret. Profesjonelle lag ble nå dannet, sponset av rike og adelige. Mye penger kunne tjenes, da gambling på cricket nå var blitt veldig utbredt. Spillet var populært i London så tidlig som 1707, og kamper som ble spilt på Artillery Ground i Finsbury trakk store folkemengder. Førsteklassescricket oppstod da Hambledon Club ble dannet, om lag 1750. Denne klubben skulle være et uoffisielt fokus for spillet i om lag tredve år, inntil banen Lord’s ble åpnet i 1787, og den dertil hørende klubben Marylebone Cricket Club (MCC), som raskt etablerte seg som offisielt styrende organ, med kontroll over cricketlovene.
I løpet av 1800-tallet skjedde to store kontroversielle endringer: underarmskast ble byttet ut med sidearmskast og så med overarmskast, som er den nåværende kastemetoden. I denne perioden ble det også dannet mange flere cricketklubber i de forskjellige fylkene (counties), som førte til dannelsen av et mesterskap. Den første landskampen ble spilt i 1844, mellom USA og Canada, mens et engelsk lag reiste over for å turnere Nord-Amerika i 1859. I 1877 ble den første testkampen noensinne spilt i Melbourne i Australia mellom Australia og England.
Cricket var en olympisk idrett i 1900 i Paris. Den olympiske cricketformen hadde todagerskamper. Storbritannia er regjerende olympiske mestere i cricket.
Året 1963 markerte inngangen i en storhetstid for cricket, da en ny form for engelske fylkeskamper ble innført slik at hvert lag hadde et bestemt antall kast. Dette gjorde kampene mer populære, og førte til at de første internasjonale endagskampene med begrenset antall kast ble utspilt i 1971. Det internasjonale cricketforbundet (ICC) godtok denne nye spilleformen som sideform til de lengre testkampene, og i tillegg begynte de å arrangere VM i endagscricket; det første VM ble spilt i 1975. Siden da har denne spilleformen blitt veldig populær, og skjøv i en periode testkampene litt ut på sidelinja. I det tjueførste århundre har imidlertid testkampene gjenvunnet mye av sin tidligere popularitet, spesielt i England og Australia etter deres kamper sommeren 2005, og testkampene er fremdeles den mest prestisjefylte cricketformen sett fra spillernes og den hardkokte fansens synspunkt.
Spillets gang
Cricket spilles med en liten, hard lærball og et flatt balltre. Målet med spillet er å score flere poeng enn motstanderen, noe som gjøres ved å løpe mellom pinnene på hver side av midtstykket på banen. Spillet deles i to eller fire omganger, og hvert lag bytter på å score, slik at hvert lag får halvparten av omgangene som scorende lag, og halvparten som motstanderlag.
Spillet utspilles ved at to spillere fra det scorende laget stiller seg opp ved hver sin ende av midtstykket, utstyrt med balltre. En spiller fra motstanderlaget løper så mot midstykket fra den ene kortsiden, dvs. direkte mot en av de scorende spillerne, og bowler ballen i et overarmskast med strak arm mot pinnene bak spilleren for motsatt ende av midtstykket. Målet er å treffe pinnene, som medfører at den scorende spilleren er ute. Den scorende spilleren forsøker på sin side å slå vekk ballen på en slik måte at han og hans medspiller rekker å veksle sider flest mulige ganger før resten av motstanderlaget, som er plassert rundt omkring på banen, rekker å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket. Dermed er det til enhver tid elleve spillere fra motstanderlaget på banen, men bare to fra det scorende lag. Når en scorende spiller er ute, kommer nestemann inn og tar hans plass.
Bowleren byttes ut når han har kastet seks gyldige kast, som kalles en over. Da kaster en annen bowler en ny over fra den andre enden av midtstykket. En bowler kan ikke kaste to overs på rad, men det er vanlig at to bowlere kaster annenhver over i en periode. Endene av midtstykket har forskjellige navn som er individuelle for hver bane og refererer som regel til viktige bygninger eller geografiske merker ved den kortsiden av banen.
Når det ikke lenger er mulig å ha et par spillere på midtstykket, dvs. når ti spillere er ute, er omgangen over og lagene bytter roller. Et lag kan også erklære seg ferdige før ti mann har falt, få. Det laget som først oppnår en poengsum som det andre laget ikke kan oppnå (fordi det har blitt ferdige med to omganger), har vunnet.